Nostalgia is coming back

Today, at school, a couple of my friends and I talked about them wanting to visit me while I'm living in New York next year. And we talked about everything we should do when they're there and I listed up a bunch of stuff I did and I wish I'd done when I was there. Like eating toasted bagels with cream cheese, hang out in Central Park, watch squirrels, eat pretzels, go to stand-up shows, concerts, take the subway, visit Union Square, shop till you drop, go to bars in Williamsburg, look at all the weird and awesome New Yorkers, walk around Rockefeller Center hoping to see NBC celebrities, take the Staten Island boat, buy coffee at Starbucks, drink said coffee in Central Park while watching squirrels and New Yorkers, go to Coney Island, see a live taping of Daily Show/Late Show/Colbert Report/Late Night/SNL. And so on.

It made me very nostalgic and I can't believe I might be living there again in six months. Or at the very least a year and six months.

You should come visit me too.

Aketur

To jenter i klassa, Cecilie og Trine, og jeg var oppe ved Cecilie og aka en dag. Det var moro. Bakken var kjempelang, vi måtte ta buss opp opp opp i ørten minutter. Her er noen bilder.


Henholdsvis Cecilie og Trine.








Vi tok en liten pause foran dette skumle huset.


Og enda en pause ved et annet hus.




Slitne, men klare for andre runde.

Alle bildene er tatt med mobilen min.

På forelesning

Jeg kjeder meg på forelesning og kan ikke tegne hoder, hender og bein.

Kjøleskappoesi

Jeg kjøpte tyske kjøleskapord i USA, men har ikke åpna dem før nå. Dette "diktet" har jeg laga med grunnlag i en setning min hybel- og klassekamerat Trine skreiv.

Fra en notis

Dette skreiv Mari på en Stickie Note på dataen min da vi var på tur i Florida:

solbrentheten svir som et uvær i en oterpung
-sigrun, 15/5, 22:41

To tusen og ni - mobilinnlegg

Dette skreiv jeg på mobilen i begynnelsen av januar i et "inspirerende" øyeblikk:

To tusen og ni. Totusenåni. Det klinger helt ålreit. Jeg likte null-åtte og ikke bare på grunn av uttalen. Jeg flytta hjemmefra, bare for en kort periode, men i gjengjeld til New York. Jeg har fått utrolig mye ut av det oppholdet og kanskje er jeg der igjen innen år null-ni er omme. Det drømmer jeg om. Tidligere i vinter/høst klarte jeg å glemme USA da jeg tenkte på hvilke land jeg hadde vært i det året. Det virker så ufattelig lenge sida. Jeg var ikke meg før New York, og ikke helt etter heller. Jeg er meg i New York. Jeg har ikke vært mange steder i verden, men jeg - som så veldig mange andre - veit at New York er Byen for meg. Jeg kommer meg tilbake, jeg må bare ta en omvei innom Lillehammer et års tid. Dette skulle ikke bli om bare New York, men det er dette jeg absolutt sitter sterkest igjen med etter enda et endt år. Det har vært et bra år. Et år uten det og det, men hva så. Jeg fant.

--

I dag er det akkurat ett år sida jeg dro.