Gårsdagens følelse

Dette er kopiert fra et innlegg jeg skreiv på Underskog i går kveld, i ni - ti-tida:

Jeg gruer meg!

Jeg flytter til New York 18. august for å gå på skole i minst 2,5 år og nå begynte jeg plutselig å grue meg helt vanvittig. Ubehagelig mye gruing, så mye at jeg griner. Akkurat i dette øyeblikket har jeg lyst til å droppe det og bare være i Oslo og kose på alle venna mine på fulltid. Hvorfor gjør jeg dette? Hva er vitsennnnnnnnnnnnnn.

--

Jeg ville ha det i bloggen min fordi det er nettopp sånne ting den skal brukes til. Jeg skreiv det på Underskog fordi jeg visste jeg ville få støttende kommentarer innen den første tima, og det stemte. Nå føler jeg meg mye bedre. (Jeg hadde også en laaang samtale med mamma som hjalp meg aller mest, naturligvis.)

Creative writing: Hun visste ikke

Hun så på han. Håret hans var akkurat litt for langt, han måtte hele tida rykke på hodet for å få det unna øyna. Alltid til venstre. Hun visste at han ville klippe det snart, det var en stund sida sist. Leppene hans bevegde på seg, de forma lydløse ord før de stoppa i et smil. Hans smil. Smilet som viste alle tenna hans. Han hadde store fortenner og litt overbitt. Han fukta leppene med tunga, de var sikkert tørre av vinterlufta. Han fortsatte sin del av samtalen, hun visste ikke hva de snakka om, men tenna hans var ofte framme. Han gestikulerte villt, velta nesten ølglasset foran seg. Lo. Med hele seg. Henda hans hadde skeive lillefingre og, som vanlig, nedbitte negler. Han førte høyrehånda bort til nedre del av kvinneansiktet på venstre overarm, rett under t-skjortekanten. Tatoveringa var ganske ny, men ikke ny nok til at det var dumt å klø på den. Heldigvis. Det ville vært kjipt om han risikerte å ødelegge den bare fordi han klødde litt denne fredagskvelden i november. Hun stirra på hånda over den tatoverte huden som nå ble satt i bevegelse av kløing. De lange fingrene nappa litt i det vide t-skjorteermet, strøyk raskt nedover armen og tok tak i ølglasset. Armen var dekka av lyse hår som sikkert ville kilt hennes nakne hud ved berøring. Hun kunne ikke se håra i den dempa belysninga, men hun visste at de var der og akkurat hvordan de så ut. Hvordan de lå når han bladde i bøker. Hvordan de sto opp når han hørte bra musikk. Fargen på øyna hans var også usynlig. De blågrå øyna hans. Gjemt bak den snart nyklipte luggen. Han blunka. Igjen og igjen. Det var som om alt annet sto stille. Alt annet enn øyelokka som gikk ned og opp, ned og opp. Ned og opp. Øyevippene var mørkebrune og ikke spesielt lange. Men de var en del av øyna hans. Hans blågrå, smale øyne som blunka igjen og igjen. Som så på ølglasset som nærma seg ansiktet. Som stoppa tida. Munnen hans åpna seg litt for å slippe den kjølige væska ned halsen. Den skulle beruse han. Beruse hans kropp, hans sjel, hans væren. Hun så på han. Hun visste ikke at han så på henne.



---

Jeg veit ikke om jeg er helt ferdig, men jeg tror jeg er brukbart fornøyd med (det foreløpige) utfallet. Kommentarer? Hva jeg vil med siste setninga? Er det altfor tydelig? Er dette veldig klisjé? Er beskrivelsene for detaljerte/udetaljerte? Er skrivemåten levende? Hva har du å si om denne teksten?

Lister over ting som har vært og som skal være

Jeg har i løpet av de siste dagene (i ganske kronologisk rekkefølge):
- levert siste(?) eksamen på HiL
- sagt hadet til Charlotte
- vaska litt hybel
- spilt en tidligere uprøvd drikkelek, great success!
- vært på avslutningsfæst med klassa
- sagt hadet til altfor mange mennesker og klæmt litt på dem alle sammen
- snakka med en del folk fra klassa for første gang som jeg selvfølgelig vil savne noe fryktelig (Gisken 2009: klokka seint i går kveld)
- preika med to voksne damer utafor Paddy's, hun ene hadde en slags eksamen i dag, det gikk sikkert kjempebra!
- klart å vise tatoveringa mi selv om jeg for en gangs skyld ikke hadde på meg klesplagg med lav rygg
- møtt Tommy med skolisser som han slo folk med
- blitt forlatt av Trine
- blitt BFF med en alkoholiker som måtte låne telefonen min og hadde kjøpt bukse og servietter på salg og heldigvis har gode venner som vil støtte henne mens hun er på "alkishjem"
- slaska

I løpet av de neste dagene skal jeg:
- pakke alle tinga mine
- vaske resten av hybelen
- henge med de som er igjen
- forlate Lillehammer
- GRÅTE!!!

Fra en notis

Dette skreiv Mari på en Stickie Note på dataen min da vi var på tur i Florida:

solbrentheten svir som et uvær i en oterpung
-sigrun, 15/5, 22:41

To tusen og ni - mobilinnlegg

Dette skreiv jeg på mobilen i begynnelsen av januar i et "inspirerende" øyeblikk:

To tusen og ni. Totusenåni. Det klinger helt ålreit. Jeg likte null-åtte og ikke bare på grunn av uttalen. Jeg flytta hjemmefra, bare for en kort periode, men i gjengjeld til New York. Jeg har fått utrolig mye ut av det oppholdet og kanskje er jeg der igjen innen år null-ni er omme. Det drømmer jeg om. Tidligere i vinter/høst klarte jeg å glemme USA da jeg tenkte på hvilke land jeg hadde vært i det året. Det virker så ufattelig lenge sida. Jeg var ikke meg før New York, og ikke helt etter heller. Jeg er meg i New York. Jeg har ikke vært mange steder i verden, men jeg - som så veldig mange andre - veit at New York er Byen for meg. Jeg kommer meg tilbake, jeg må bare ta en omvei innom Lillehammer et års tid. Dette skulle ikke bli om bare New York, men det er dette jeg absolutt sitter sterkest igjen med etter enda et endt år. Det har vært et bra år. Et år uten det og det, men hva så. Jeg fant.

--

I dag er det akkurat ett år sida jeg dro.

Framtida

Jeg burde lese til dokumentareksamen som er i morgen, men istedenfor sitter jeg her etter å ha sett x antall episoder av serier jeg følger med på. Jeg har klart meg greit på eksamen før uten at jeg har lest nevneverdig. Det årnær sæ nok uansett, på en eller annen måte.

Gleder meg til ferie. Gleder meg også til å starte med emnet Fjernsyn etter jul, det lover bra. For tida drømmer jeg om å ta bachelorgraden min i New York (jeg har på meg I heart NY-t-skjorte) og jeg har sånn halvveis begynt søknadsprosessen. Tidligere i høst har jeg gleda meg til å komme hjem til mamma for å fortelle henne alle de nye planene jeg har for framtida, de har nemlig forandra seg hver gang jeg har vært hjemme. Først var det å flytte hjem neste høst og jobbe for så å jobbe frivillig i Berlin og/eller Lisboa. Så ville jeg gå på skole i New Zealand og gangen etter det var det i Canada rundt Toronto. Nå er det i New York. Og denne gangen tror jeg det kommer til å sitte litt lenger. Det er litt av en by.

Tjue er foreløpig ikke noe særlig annerledes enn nitten, men jeg liker det.

Blogging og filmer og reiser

Skreiv dette på mobilen 4. august 2008:

Jeg lurer på om jeg kanskje skal gjøre om dette til en slags reiseblogg. Har vært hjemme fra New York i halvannen måned, så har jo ikke noe mer å skrive om det. Bare at jeg savner det sykt. Har tatt mye buss i det siste. Først til København for å være noen dager i sommerhuset mamma hadde leid et stykke utafor byen, var ålreit (jeg la ut noen bilder på min flickr-profil for en del uker sida). Tok båt hjemat med brorsan og mor. Noen dager etter det tok jeg buss tur-retur Lillehammer for å se på høyskolen der som jeg skal begynne på om ei uke. Har hytte rett utafor byen, så sov der. Pappa+1 var der og kjørte meg rundt. Leste ferdig Beatles for andre gang og begynte på nytt på bussturen hjem.

Jeg leste den ikke ferdig den tredje gangen. Begynte å lese Bly for andre gang da jeg kom hjem, men har ikke giddi å lese den ferdig heller. Vil egentlig ikke begynne på den siste boka (Bisettelsen) fordi noen dør (jeg veit vel egentlig hvem, men ikke si det fordetom) og jeg vil ikke at noen av dem skal dø. "Det er jo bare en bok" yada yada.

Jeg er fortsatt i Lillehammer, trives på skolen og folka her er bra. Byen er mindre bra, men nå er jeg vant til det. Vant til at butikken er et kvarter unna på sykkel, at siste bussen går kvart på ett onsdag til fredag, at det aldri er en dritt å finne på bortsett fra quiz noen dager og øl.

Jeg har fortsatt lyst til å ta bacheloren min i New Zealand, ser i skolekatalogene nesten hver kveld etter at jeg har lagt meg. Nerd? Hah. Jeg har det fint. På tirsdag ville jeg for første gang som jeg kan huske se en film som ville få meg til å gråte. Dessverre så vi The Piano på skolen som ikke var gråtemateriale at all. Brukte et kvarter på biblioteket på skolen i dag til å finne en gråtefilm å leie, vi får se om jeg klarte det når jeg ser filmen. Jeg lånte en del andre filmer også.

Magnolia (som forhåpentligvis får meg til å gråte)
Jenter
Vinterkyss (vi så den på skolen i går, men jeg måtte skulke for å jobbe med oppgaveinnlevering, gruer meg egentlig til å se den haha)
Metropolis (fordi den Fritz Lang-filmen vi har på pensum, M, var awesome)
Junebug (den ser søt ut)

Tror ikke jeg gidder å se noen av dem i kveld, er i Scrubs-modus.


Skal til Berlin med noen venner om ikke så lenge, vi skal på Of Montreal-konsert. Glær mæ ææææææ! Og i slutten av november (forhåpentligvis på bursdagen min!) skal klassen på dokumentarfilmfestival i Amsterdam! Og jeg vil ta flere piercinger i øra.

Sånn kan det gå, sa brura og stappa kuken i vepsebolet

Edumacation

I dag har jeg lyst til å ta bachelorgraden min i New Zealand.

Herlige samtaler en søndag i East Harlem

(fritt fra hukommelsen:)

Helle (løper rundt i leiligheta): MARTHA! MARTHA! MARTHA! MARTHA! MARTHA! MAAARTHAAA! (telefonen ringer) Nå ringer de igjen! (svarer) Hello? ... Yes, I'm coming down now.

Martha (pakker ut kinamaten fra posen): Åh det er til og med etasjer i posen! (pakker videre) Enda en etasje! Helle, se! De har til og med lagt sånn deilig væske mellom hver etasje.

Helle: Har dere noen gang ett ord på hjernen, som dere tenker på om og om igjen?
Gisken: ...nei.
Martha: Hvilket ord er det du har nå?
Helle: Neeei, det kan jeg ikke si. ... Dumt at det ikke var sol i dag, da.
Martha: Vi burde begynne å skrive ned disse samtalene.