Dette er kopiert fra et innlegg jeg skreiv på Underskog i går kveld, i ni - ti-tida:
Jeg gruer meg!
Jeg flytter til New York 18. august for å gå på skole i minst 2,5 år og nå begynte jeg plutselig å grue meg helt vanvittig. Ubehagelig mye gruing, så mye at jeg griner. Akkurat i dette øyeblikket har jeg lyst til å droppe det og bare være i Oslo og kose på alle venna mine på fulltid. Hvorfor gjør jeg dette? Hva er vitsennnnnnnnnnnnnn.
--
Jeg ville ha det i bloggen min fordi det er nettopp sånne ting den skal brukes til. Jeg skreiv det på Underskog fordi jeg visste jeg ville få støttende kommentarer innen den første tima, og det stemte. Nå føler jeg meg mye bedre. (Jeg hadde også en laaang samtale med mamma som hjalp meg aller mest, naturligvis.)
No comments:
Post a Comment